Vel... Meningen er jo å skrive om det som faller meg inn, hverdagen, hobby og utfordringer - en tankestrek i et tredveårig liv - Og det er jo derfor jeg opprettet denne bloggen. Dette tankeuniverset hvor fri tale og (hittil ingen) tilbakemelding møter hverandre.
I oktober 2010 var jeg gravid - viste det seg... og viser det veldig enda!!
Så å si at slike antiromantiske tanker og følelser for min bedre halvdel kan ha skyldtes hormonsvingninger.
Jeg elsker mannen min - og han elsker meg igjen. Og sånn er det jo meningen at det skal være! På godt og vondt har vi funnet ut at vi trenger hverandre og ikke kan være foruten hverandre.
Vi har det godt. Vi skal bli foreldre igjen. Vi gleder oss veldig nå :)
Jeg føler meg diger, fullastet og som en flodhest!
Ankler og føtter hovner opp så fort jeg er i stående, ringene mine henger i et kjede rundt halsen, mat er en last, for jeg har ikke plass til den... Og siden vann fordriver vann, drikker jeg masse og det resulterer jo selvsagt i enda hyppigere toalettbesøk!
Jeg venter en elefant - en skikkelig ragg i allefall. Og magen min skriker til hver gang småen "snur" på seg. Og huden - aaaaaah! - det stikker og svir når et nytt strekkmerke oppstår. Jeg har ikke plass til noen større baby! Den må ut! NÅ! Helst igår!!
Men, om småen er lik sin søster, går jeg vel over tiden - og vel så det...
Jeg trodde aldri jeg skulle si det. Men... JEG VIL HA RIER! NÅ!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar