15(!!) dager på overtid, kom endelig min lille skatt til verden ved igangsetting.
Legene smiler og ler og forteller meg at jeg har så godt klima innabords at det er derfor ungene mine ikke vil ut! Hahahahaaaaaa så morsomt for en høygravid, sprekkeferdig hvalross å høre...
Fødselen var kort, men tøff, spesielt for den lille fikk jeg vite i ettertid.
Men - Lillegutt er en vakker gutt! Han er helt aldeles nydelig og er elsket av mor og far og spesielt storesøster. Og selvsagt alle som ser ham :)
Jeg var klar for hjemreise bare etpar timer etter fødselen, men jeg måtte bli i ett døgn, så leger og jordmor kunne være sikre på at jeg var "i orden" og at lille var klar for å komme hjem.
Nå har det gått 12 uker, og han er en skikkelig go'gutt som trives godt her hjemme med familien sin. Han spiser godt (altfor godt), sover om natta - bortsett fra en liten matbeta ganske nøyaktig kl 03.40 hver natt, og smiler og babler når han er våken.
Nå i det siste har personligheten hans virkelig begynt å komme fram. Jeg som trodde at datteren min hadde hastverk med å skulle rulle seg rundt, sitte og gå... Lillegutt har allerede bestemt seg for at; Nå er han gammal nok til å sitte! Han bruker jo tross alt str 68/74 i klær(!!!!!!!). Denne krabaten skal ikke være noe spesielt tregere enn sin søster nei!
Og han er en skarp liten skapning. Hvorfor gidde å snu seg rundt helt, når han kan lage "jeg-har-så-fryktelig-vondt"-lyden sin slik at den nærmeste snur ham rundt istedet??!
Alt i alt er denne lille gutten, i mors meget objektive perspektiv, en utrolig fremadstormende og god klump!
Mamma elsker deg!
